I 1942 ble man enige om at det var behov for et sportskapell i Oslos vestmark, og flere alternativer var på tale. Det ble nevnt Muren, Haslumsetervollen, Vensåsseter, Rognlivann, Tjæregravshøgda og Elgkollen. Den 29. mai 1946 ble en oppnevnt komitè enige om Haslumsetervollen.
I 1943 ble det nedsatt en innsamlingskomite, som samlet inn ca 35.000.- kroner. Dette var den første begynnelse. Man engasjerte Magnus Poulson, arkitekten som bl.a har tegnet Oslo Rådhus, til å lage et forslag til et sportskapell. I et møte 29. mai 1946 ble komitèmedlemmene under ledelse av Rolf Lykken enige med arkitekten om kapellets endelige utforming. Poulson mente selv at dette var ett av hans beste arbeider.
Etter at arbeidet i 1949 var tatt opp igjen, basert på en ny organisasjonsform under ledelse av Torbjørn Riise Hansen, gikk Sambandet for skogkapell i Oslo Vestmark inn for å skaffe mer midler. Av de tiltak som ble igangsatt kan nevnes: Trykking av brosjyrer, henvendelser til firmaer og enkeltpersoner om bidrag. Kollekter og gaver på møter og i kirkene. Salg av kalendere og "stikkort".
I 1950 ble det innhentet et uforbindtlig tilbud på kapellet ferdig oppsatt, på kr 270.000.- De aktiva man da hadde var:
1) Festekontrakt undertegnet 15. mars 1947 av godseier Carl Otto Løvenskiold
2) Tegninger til kapellet
3) Kr 35.000.- på bankkonto.
I 1959 hadde styret under ledelse av Lars Ringdal til disposisjon kr 67.700,- Hos Christian Wisbeck i Aurskog ble så tømmerstokkene lagt til et kapell på 325 kvadratmeter. Kontraktsummen lød på kr 255.000,- Bygget ble liggende i Aurskog i åtte år da styret ikke greide å skaffe nok penger. I 1960 bevilget Oslo og Bærum kommuner til sammen kr 125.000,- I 1964 samlet St. Georgs gilde inn kr 50.000,- ved salg av andelsbrev og refleksbrikker. I 1966 ga Oslo og Bærum kommuner en tilleggsbevilgning på kr 75.000,- og det ble gitt grønt lys for å reise kapellet på Haslumseter.
1967 var et merkeår for Haslumseter. Kapellets beliggenhet ble oppmerket og bestemt under en befaring av styret, deretter innsendt og godkjent av bygningsrådet i Bærum kommune. Det ble påbegynt en kjerrevei for tømmertransport fram til vollen, en stikkvei fra Hestmyr. Man bestemte seg for å sprenge ut kjeller til garderober og lager og arbeidene ble påbegynt. Kåre Dahle ble valgt til ny formann i Styret.
Den 22. oktober 1967 ble grunnsteinen lagt ned av biskop Johannes Smemo i nærvær av ca 1000 personer(!) i strålende solskinn. Det kom inn 3000 kroner i kollekt, kr 500 i andeler og 200 skrev seg inn som kapellets venner. Armert betong fikk oppdraget med å reise kapellet.
9. februar 1969 ble peisestua innviet av prost Kaare H. Skollerud. Denne rommer ca 100 personer og er på 120 m2, inkl kjøkkenet. Har ble gudstjenestene avholdt fram til åpningen av kapellet. (og flere ganger siden da det var for kaldt i selve kapellet). Søndag 21. september 1969 ble Haslumseter kapell innviet av biskop Fritiof Birkeli. Til tross for at været ikke var det aller beste, skjedde den høytidelige handlingen i nærvær av ca 800 personer. Biskopen ble assistert av Prost Kaare H. Skollerud, kallskapellan Knut Larsen, feltprost Erling Ulltveit, sokneprest Thorvald Storesund, res.kap Eirik Guldvog og kallskapellan Gustav Lundeby. Samme dag ble et barn båret til dåpen. Kapellet mottok også en menge gaver:
- Bibel og alterbøker fra Bibelselskapet
- Messehagel fra en anonym giver
- Salmebøker fra Persbråten kristelige skolelag, samt Høvik og Vestre-Bærum menigheter
- Tre parafinkaminer fra Jøtul AS En rekke større og mindre pengebeløp, utstyr og gaver ble mottatt fra enkeltpersoner, husmorlag, velforeninger, Lionsklubber etc.
