Historie Del 1

Den spede begynnelse
Planen om å få et skogskapell også i den vestlige del av marka fremkom trolig som en følge av at Nordmarkskapellet (bildet til h.) hadde vist behovet for et slik samlingssted.

Høsten 1942 tok stud.teol Leif Aagaard initiativet til et møte for å drøfte mulighetene for å reise et kapell. I dette første møtet deltok blant annet pastor Johannes Smidt, pastor H. C. Christie, cand.teol. E. Koren og disponent A. Ranhoff.

En foreløpig oppnevnt komité innkalte til generalforsamling den 8. desember 1942. Denne valgte et representantskap på 20 medlemmer, samt forskjellige komiteér: hovedkomité med hovedagent Rolf Lykken som formann, finanskomité med disponent Sigurd Iversen som formann og en propagandakomité, bestående av dir. Thor Bjørn Schyberg og Ragnvald Iversen. Innsamling av midler ble satt i gang høsten 1943 og resulterte i et samlet beløp på ca 43.000,-
beliggenhet
Det var tidlig enighet om at kapellet burde ligge i Bærumsmarka og det var flere aktuelle steder: Muren, Haslumseter, Vensåsseter, Rognlivann, Tjæregravshøgda og Elgkollen.
SE KART OVER PLASSERINGSALTERNATIVENE

Den 25. mai 1946 samlet man seg om Haslumsetervollen. Godseier Carl Otto Løvenskiold og verkseier Harald Løvenskiold ga tilsagn om bygsling av tomt og 15. mars 1947 ble festekontrakt underskrevet.

Haslumsetervollen ligger ca 400m over havet med adkomst til fots fra Skytterkollen, Fossum, Burudvann eller Øverland. Det er også kjørbar bomvei som kan benyttes til transport av varer og utsyr helt frem til kapellet.
navn og utforming
I de kampanjer som i årenes løp har vært satt i gang til fordel for saken, ble kapellet nevnt med forskjellige navn: "Vestmarkkapellet", "Sportskapellet i Bærumsmarka" og "Skogkapellet i Oslo Vestmark". Det endelige navnet ble: "Haslumseter Kapell"

Rådhusarkitekten Maguns Poulsson, fremla i møtet den 14. januar 1944 flere utkast til kapellet. De fremmøtte komitemedlemmer var stort sett enige i hovedtrekkene. I et nytt møte, 26. mai 1946, ble man enig med arkitekten om kapellets endelige utforming.

Kapellet skulle inneholde følgende:
kirkerom med plass til 150 personer
galleri med plass til 50 personer
peisestue og kjøkken med plass til 100 personer
2 soverom med sengeplass til 18 personer
kjeller med vedbod, utstyrsbod, toaletter og matlager.
organisering i de første år
Starten i 1942/43 var meget lovende, men det videre arbeidet bel hemmet av de ekstraordinære forhold, såvel i de siste årene av krigen, som i årene som fulgte. Utenom godkjennelse av byggeplanene, skjedde intet av betydning før i 1949. I dette år tok pastor T. Riise Hansen i Ullern initiativet til å få arbeidet i gang igjen. Det ble gjort henvendelser til følgende menigheter og foreninger for å skape bredere interesse for tiltaket:
Østre og Vestre Bærum
Ullern, Frogner, Uranienborg, Fagerborg og Majorstuen
Foreningen til Skiidrettens Fremme
Oslo og Omegne Turistforening
I et representantskapsmøte 13. april 1950 ble det besluttet å danne en ny komité, "Sambandet for Skogskapell i Oslo Vestmark". Styret fikk følgende sammensetning:
pastor T. Riise Hansen, formann
dir. Erl. Johannesgård, varaformann
dir. Lars Ringdal, sekretær
dir. Sverre Lindem, kasserer
sekr. Søren Henni
frk. Thora Finne Kjær
avd.sjef Emil Nitter
Denne organisasjonsform, som innledet et nytt avsnitt i arbeidet for reisningen av kapellet, ble beholdt siden. Pastor Riise Hansen ble i juni 1955 utennevnt til sogneprest i Aremark. I juni 1956 ble pastor Odd Godal valgt til formann. Som nytt styremedlem ble lektor Kaare Dahle valgt. Som ny formann ble dir. Lars Ringdal valgt. Dette styret gikk straks og energisk inn for å virkeliggjøre planen og opprettet i mars 1959 kontrakten med brukseier Wisbech, Aurskog, som nevnt under avsnittet økonomi.

I 1965 hadde styret denne sammensetning:
dir. Lars Ringdal, formann
lektor Kaare Dahl, sekretær
regnskapssjef Odd Jordheim, kasserer
agent Alf Mandt Flaaten
int. Hans Georg Johannessen
disp. Anton H. Jacobsen
dir. Sverre Lindem, revisor
Direktør Lars Ringdal som hadde vært primus motor i arbeidet og formann fra 1959, overlot i 1967 formannshvervet til lektor Kaare Dahle, men fortsatte som styremeldem. Anders Grydeland ble senere nytt styremedlem, som formann i aksjonsutvalget for det lotteriet som ble satt i gang.